På Shanti ønsker vi alltid å åpne for at du skal lære om ditt liv på matta. Her kommer en liten historie om av hva jeg lærte av Drop Backs.
– Ut av komfortsona. Krisemodus og high on life.
A stor(m)y from my life… på tre sekunder.
Opp på knærne.
For en kjempeide Heidi. Kaste seg inn i bro fra knærne er jo dømt til å gå så ### bra. Jeg hater det, jeg angrer. Hvem fant på dette uansett. Jeg kan snu, jeg trenger ikke gjøre det, gjør jeg vel? Det er jo ikke som om det kommer til å gjøre meg til ett bedre menneske eller noe? Faktisk blir jeg sikkert et dårligere menneske, hvis jeg overlever.
Men jeg har jo bestemt meg. Selv om ingen vet det.
Jeg vet, det holder. Bare begynn.
Going back.
Jeg angrer, IGJEN. Men nå skjer det, ingen vei tilbake. Best å forholde seg til dritten. ###### Kanskje jeg overlever. Hvis jeg er heldig. Skyv fra i bena. Redd hodet. Fiks det.
Framme.
OMG beste broen jeg har stått i. I livet. Klarer aldri løfte meg inn i en slik. Trallalaaa… Shit, jeg lever. Flaks. Fantastisk. Dette må jeg gjøre oftere. Mye oftere… (eller?)
Og sirka sånn har jeg det når jeg stepper ut av den berømte komfortsona. (Og kanskje grunnen til at jeg velger å ikke gjøre det så altfor ofte. 🙂 )
Ut av komfortsona er ALLTID en drittplass (hvis ikke er det strengt tatt ikke ut av komfortsona…) Men de gode nyhetene er at dritten flytter på seg, at man kan finne mestring og glede i større deler av livet.
Jeg er i alle fall mye bedre venn med Drop Backs i dag.
Ut av komfortsona er fremdeles det det er, men jeg har fått en mulighet til å bli kjent med krisemaksimeringsmodus når den melder seg. En kan jo bare hilse og holde seg fast så godt en kan. Underholdningsverdien er uslåelig. Hjernen er virkelig en fascinerende underlig skrue.
Du trenger ikke gjøre Drop Backs. Noen gang…. Det er kun ett eksempel på min opplevelse av krise, skummelt, ukjent, ta sjanser. Kroppen har fortalt meg hundre andre historier.
Du må finne dine. Se på dem. Lær av dem. Og når de melder seg i livet, som i Yoga, kan du kanskje hilse… Å deg igjen.
Finn dine frykter, dine gleder, hva holder deg tilbake, hva løfter deg frem?
Og husk at av og til kommer transformasjon akkompagnert av en høy og skingrende latter.
Lykke til! 🙂
Childs Pose… Ikke fullt så provoserende 🙂
